Reklame møter oss overalt – på TV, i sosiale medier, i postkassen og på bussholdeplassen. Men få vet at ordet stammer fra latin og betyr «å rope ut». Her får du en komplett guide til hva reklame egentlig er, hvilke typer som finnes, hva som er ulovlig å reklamere for, og hvordan du kan stoppe uønsket reklame – alt forankret i norsk regelverk.

Definisjon av reklame: Betalt, kommersielt motivert kommunikasjon fra en identifiserbar avsender · Forbudt å reklamere for: Tobakk, alkohol over 22 %, og visse helseprodukter · Reklameforbud på TV og radio: 1. pinsedag, 1. juledag, 1. nyttårsdag

Fire sentrale nøkkelfakta oppsummerer rammeverket for reklame i Norge.

Hva er reklame, lett forklart?

I korte trekk er reklame betalt og kommersielt motivert kommunikasjon som skal fremme en idé, tjeneste eller et produkt, og der avsenderen er identifiserbar. Ifølge Reflektor (markedsføringsbyrå) er dette den vanligste faglige definisjonen i norsk sammenheng. Regjeringens arbeidshefte om reklame beskriver det som betalt massekommunikasjon der hensikten er å påvirke oss til å kjøpe eller endre holdninger.

Forskjell på reklame og markedsføring

Reklame er én del av markedsføringen. NDLA (læringsressurs) forklarer at markedsføring omfatter alle tiltak en bedrift gjør for å skape et marked for et produkt – fra prisstrategi til distribusjon. Reklame er derimot den betalte, synlige kommunikasjonen. En nyttig tommelfingerregel: All reklame er markedsføring, men ikke all markedsføring er reklame.

Reklame som betalt kommunikasjon

Ifølge Det Norske Akademis ordbok (NAOB) er reklame «annonser, plakater, skilt, film, radiosendinger, brosjyrer og lignende som skal henlede publikums oppmerksomhet på og anbefale en vare». En sentral komponent er at avsenderen betaler for plassen eller tiden – det er ikke redaksjonelt innhold.

«Reklame er enhver betalt og kommersielt motivert kommunikasjon som promoterer en idé, tjeneste eller et produkt fra en identifiserbar avsender.»

Reflektor (markedsføringsbyrå)

Kort sagt: Reklame er ikke det samme som all markedsføring – det er den betalte formen der avsenderen alltid skal være synlig. For norske forbrukere betyr dette at du har rett til å vite når noen prøver å selge deg noe.

Hvilke typer reklame finnes det?

Reklame kommer i mange former og kanaler. NDLA (skolefag) deler reklame inn etter formål – overtalende eller informerende – og kanal. Her er hovedtypene som norske forbrukere møter daglig.

TV-reklame

Reklamefilm på TV er fortsatt en av de mest brukte kanalene, regulert av NDLA (medie- og informasjonskunnskap) under kringkastingsloven. Politisk reklame og reklame for livssyn er forbudt i norskbaserte sendinger.

Radioreklame

Radiosendinger med reklame må følge samme kringkastingsregelverk. Reklameinnslag skal være tydelig atskilt fra programinnhold.

Digital reklame

Digital reklame omfatter nettannonser, søkeordsannonsering (f.eks. Google Ads), sosiale medier-annonser og displayannonser. BAHR (advokatfirma) påpeker at all digital reklame må merkes slik at forbrukeren umiddelbart forstår at det er markedsføring.

«Hovedregelen er at forbrukeren umiddelbart skal forstå at innholdet er markedsføring, både i hovedfeed og på landingssiden.»

BAHR (advokatfirma)

Trykt reklame

Dette inkluderer annonser i aviser og magasiner, brosjyrer og direktereklame. NDLA (skolefag) skiller mellom adressert og uadressert reklame – sistnevnte kan forbrukere reservere seg mot.

Typene spenner fra TV-spotter til små bannerannonser, men felles for dem alle er at avsenderen må være synlig.

Hva er ulovlig å reklamere for?

Norsk lov forbyr reklame for en rekke produkter og tjenester. Altinn (forvaltningsorgan) opplyser at særlover regulerer forbud mot visse former for tobakks- og alkoholreklame.

Tobakk

Reklame for tobakk og tobakksprodukter er totalforbudt i Norge, inkludert i butikker og på nett. NDLA (medie- og informasjonskunnskap) bekrefter at dette forbudet er hjemlet i tobakksskadeloven.

Alkohol over 22 %

Reklame for alkoholholdige drikker med over 22 volumprosent alkohol er forbudt. Dette gjelder både i trykte medier, på TV, radio og digitale plattformer.

Ulovlige legemidler

Reklame for reseptpliktige legemidler er ikke tillatt. Altinn (forvaltningsorgan) presiserer at markedsføring av legemidler må følge legemiddelloven og godkjente påstander.

«For enkelte varetyper er markedsføring helt forbudt, for eksempel visse former for tobakksreklame og alkoholreklame etter særlover.»

Altinn (forvaltningsorgan)

Kort sagt: Myndighetene setter strenge grenser for hva som kan markedsføres. For annonsører er konsekvensen av brudd på disse forbudene overtredelsesgebyr – i alvorlige tilfeller opptil 4 % av omsetningen.

Hvordan stoppe reklamer?

Mange forbrukere ønsker å begrense mengden reklame de blir eksponert for. Her er konkrete steg du kan ta.

1. Installer blokkeringsprogrammer – Annonseblokkere som AdBlock eller uBlock Origin fjerner de fleste bannerannonser og sporingselementer på nettsider.
2. Reserver deg mot reklame – Sett opp et «Nei takk til reklame»-skilt på postkassen. Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) viser til at markedsføringsloven § 17 forbyr levering av uadressert reklame til forbrukere som har reservert seg.
3. Justér personverninnstillingene – I sosiale medier og på nettleseren. Under GDPR har du rett til å nekte samtykke til målrettet reklame. NDLA (medie- og informasjonskunnskap) forklarer at reklame sendt i strid med reservasjon anses som ulovlig.

Hvilke dager er det ikke lov å sende reklame?

Kringkastingsloven setter begrensninger for reklame på TV og radio på bestemte helligdager. NDLA (medie- og informasjonskunnskap) bekrefter at disse reglene håndheves av Medietilsynet.

1. pinsedag

Det er forbudt å sende reklame på norskbasert TV og radio 1. pinsedag.

1. juledag

Samme forbud gjelder 1. juledag.

1. nyttårsdag

1. nyttårsdag er også en reklamefri dag i etermediene.

Kort sagt: TV- og radiokanaler må sette reklamepausene på pause tre dager i året. For seere og lyttere betyr det uavbrutt innhold på disse høytidene – en sjelden pause i reklamestrømmen.

«Hvis produktet eller omtalen av produktet er hovedfokus i videoen, eller influenseren anbefaler folk å kjøpe det, må videoen merkes som reklame.»

Medietilsynet (forvaltningsorgan)

Norske myndigheter jobber kontinuerlig med å tilpasse regelverket til nye medier og teknologier. For annonsører og influencere er budskapet tydelig: Skjult reklame aksepteres ikke. For forbrukere handler det om å kjenne rettighetene sine – du har både rett til å vite når noen prøver å selge deg noe, og mulighet til å si nei.

Ofte stilte spørsmål